Leserbrev Golfbutikken Golfreiser Golfutstyr Smånotiser Ukens turneringer Lær om golf
    

Nyheter

Meny
Norske/svenske baner
Innendørsgolf
Golf på Internet

Vitser

Amatørgolf
Profesjonell golf
Ukens golftips
Golf på TV
ARKIVET
Golfaksjebørsen
 
Sitatet

"The more I practice, the luckier I get"


BEN HOGAN
 
 

Thailand reiserapport

Tilbake til første side

Tilbake til Thailand


Steinar Bjerke har reist mye i Thailand. Han har skrevet rapporter derfra her på Golfsiden. Mange har reist til Thailand med bakgrunn i det de har lest. Her kommer en ny rapport:


04.12.03
November 2003, Hua Hin, nok en gang! Dårlig fantasi – eller bare makelig anlagt?

I løpet av sommeren ble det vurdert flere alternativer for årets golfferie. Vi var innom både Sør-Afrika og Argentina, og hadde faktisk både attraktive og spennende tilbud for vel 2 uker begge steder. Men da et vennepar fra Stockholm ringte og spurte om jeg ikke kunne arrangere en tur til Hua Hin igjen, var valget ganske enkelt. For det er hyggelig å reise og spille flere sammen, og når man etter hvert kjenner banene, arrangøren, byen, restaurantene, samt en del fastboende europeere som kan bidra til det gode liv, er det jo ikke nødvendig å leie bil, stresse rundt på ukjente steder og lese kart. For slikt finnes det jo folk som kan ta seg av. Reisen ble gjennomført fra 13.11- 1.12.

Det kan jo hevdes at dette er en smule fantasiløst, siden dette er 3. året på rad på samme sted. Kan så være, men jeg synes at en ferie skal være avslappende. Når golfen er utfordrende og hyggelig, holder det lenge for meg. Og det er ikke veldig mange andre enn gærne golfere som går 140 km til fots i løpet av 16 dagers tropeferie…….så mosjonen ble vel ivaretatt.

Vi fulgte fjorårets opplegg med Finnair via Helsinki. Kjapt, ustressende og en ikke helt ublu pris – kr 6.750 t/r. Golfbagene reiste gratis, men det er helt sikkert lurt å få en bekreftelse på forhånd, for endringer kan inntreffe uten forhåndsvarsel. Flyene gikk på tidtabell og korresponderte som de skulle. Absolutt en rute å anbefale. Den er kortest også, når man skal østover. Våre svenske venner fikk det beste tilbudet med Lufthansa via Frankfurt og betalte kun 6.800 SEK, så det lønner seg å lete litt. Flyene landet på samme tid i Bangkok, og vi møttes ved bagasjebåndet. Snakk om perfekt timing! Vel fremme på flyplassen i Bangkok var det bare å finne Raymond (www.tee-2green.com) i vrimmelen utenfor tollkontrollen, og gi seg landeveien i vold, med sjåfør selvsagt. Tre timer senere var vi installert på Chom Wiew i en lys, luftig og moderne to etasjes leilighet, rett på stranden. Den har to soverom, det ene med dobbeltseng, det andre som er litt mindre med enkeltseng og uttrekksseng under. Bad med toalett og dusj oppe, og toalett med vask nede. Egner seg glimrende for en familie, eller gode venner som kan klare å dele et bad i morgenrushet. Dessuten kan det res opp til ytterligere to personer på flatsenger i stuen, hvor det er god plass. Prisen er den samme enten det er 2, 4 eller 6 beboere. Anlegget med totalt 96 leiligheter står mer eller mindre tomt hele uken, og da har man svømmebassenget på, 12X25 meter omtrent til eget bruk. Lørdag/søndag er det adskillig mer liv, før stedet igjen tømmes søndag ettermiddag. Det er også et vanlig hotell tilknyttet anlegget.
(www.asiatravel.com/thailand/chomview/index.html)

Pakke med 12 runder golf
Golfpakken vi kjøpte denne gang inneholdt 12 golfrunder med greenfees og caddiefees, 16 døgns innkvartering med frokost, all transport fra vi landet i Bangkok til vi var vel tilbake på flyplassen igjen. Det eneste vi behøvde å gjøre var å stå opp til riktig tid for avhenting til dagens golfrunde. Vel ute på banen er det bare å vurdere utslaget, snu seg mot caddien og si: Driver please, så er man i gang. Prisen for hele herligheten var kr 7.500.- pr person + flyreisen. Men da var vi kun 2 personer pr. leilighet. Hvis fire deler blir det tusenlapper å spare.

Den første kvelden er man ikke akkurat i form til det gode liv og en natt på byen, så vi nøyde oss med et lett måltid på hotellet, og tok kvelden tidlig. For neste morgen kl 0700 var det morgenbad i dønningene i soloppgangen, og en avslappende frokost før avreise til Royal Springfield for turens første runde.

Deretter gikk det slag i slag på Palm Hills, Royal Hua Hin, Imperial Lakewiew og Majestic Creek.

Etter hvert oppdager man de enkelte banenes særegenheter, og da er det særlig greenene og områdene rundt dem som utpeker seg som svært ulike.

Krevende
Royal Hua Hin er den mest kuperte banen, med en blanding av små og store greener som er knallharde og raske. Og tilsynelatende forholdsvis flate. Enkelte er også høyt beliggende. Rundt nesten alle er semi-roughen dyp og seig, og prøver du deg på en chip and run inn på greenen er det kjørt! Å komme seg ut igjen med æren og scoren i behold krever virkelig følsomme og korrekte slag. Greentreff på innspillet er altså et must på denne banen hvis scoren skal bli god.

Aper - se opp!
Det var også her vi fikk turens mest eksotiske opplevelse: Et langt fairwayslag forsvant over et lite høydedrag og ut av syne på kanten av fairwayen. Da vi gikk frem og fikk oversikt over fairwayen, oppdaget vi en stor flokk aper i fullt firsprang mot skogen. Den ene av dem holdt triumferende frem en ball, og jeg var nær nok til å kunne identifisere logoen. Den var min! Bedende forsøk på å få ballen tilbake ble kontant avvist, og apen med ballen forsvant opp i et tre sammen med et hoff av skvaldrende artsfrender. Caddien proklamerte ”free drop”, selv om det ikke står noe i lokale regler for banen. Jeg hadde ikke golfreglene for hånden, så hvis noen kan gi meg regeltolkningen for denne situasjonen, vil jeg gjerne ha den! (Godkjent red. anm.)

Apene er for øvrig et fast innslag på banen på hull 12 og 13, spesielt tidlig morgen og sen ettermiddag når det ikke er for varmt. Så en ”local rule” ville kanskje være på sin plass?

Majestic Creek er litt enklere i så måte, og de fleste greenene skråner fra bakkant mot fremkant. Klarer du å holde deg nedenfor flagget på innspillet, blir også scoren akseptabel. Men det er mer rough langs fairwayene, og når caddiene ikke vil gå inn i den å lete, bør man ikke gjøre det selv heller…….Det er bare å ta straffen, og slå et nytt slag.

Imperial Lakewiew har kortklipte områder foran og rundt greeene, så mangelen på presise innspill kan kompenseres med god chipping. Men lette greener finnes ikke.

Royal Springfield ligner mye på Imperial Lakewiew, og føles ”snillere” for oss middelgolfere som ikke for enhver pris må være på greeenen ”in regulation”. Men når du vel har passert alle de feller som Jack Nicklaus klarer å legge inn i et banedesign, finner du ingen lette greener. De er lynraske og tungleste, og du kommer garantert til å få noen aha-opplevelser.

På Palm Hills kjennetegnes greenene ved at alle har en bratt kant på 5-10 cm høyde rundt hele. Det er lett å ”renne av” og bli liggende i den fordypningene som er dannet mellom green og foregreen. Og derfra finnes det ingen lette putter, eller chipper, så forvent deg overraskelser.…..

Bra stand
Rent generelt er alle baner i god stand med velfriserte fairwayer, nyrakede bunkere, vakker beplantning og hyggelige caddier, selv om ikke alle er helt på topp hele tiden. Greenene er i utmerket stand og uten nedslagsmerker.

Oppslått torv på fairwayene blir øyeblikkelig fjernet, og merkene fylt med sandjord med gressfrø. Dette er etter min mening en mye bedre løsning enn vår hjemlige praksis med å legge tilbake torven, som ofte tørker ut og blir nappet opp av klipperen dagen etter. Noe å tenke på for våre baner her hjemme kanskje? En liten pose sandjord på bagen som kan etterfylles underveis ville kanskje gjøre susen? (I Norge er det best å legge torven tilbake - red. anm. Har med jordsmonnet og veksten å gjøre)

Siden vi alle følte oss en smule ”ringrustne” etter et par måneder med lite eller ingen golf, ba vi Raymond arrangere en ”playing lesson” over 9 hull. Han anbefalte Fred Dores, en engelsk pro som bor i Hua Hin. Han var et meget behagelig bekjentskap, og vi følte alle at han ga oss personlige tips og råd som i høy grad bidro til å forbedre spillet for alle fire. Prisen for 3 timer rundt chipping-greenen og på banen var kr 175.- pr. person.

Mange har et budsjett på kr 1.000.- pr dag pr par til løpende utgifter i ferien. I Thailand kan fremdeles 2 personer spille golf, bli transportert frem og tilbake til banene, samt spise både lunsj og middag til denne prisen. Inntil videre.
Men det er bare å konstatere at prisene er på vei opp, og i løpet av to år har greenfee på banene i Hua Hin økt med nærmere 50%, og nærmer seg nå kr 375 i snitt pr runde inkl. caddie. Springfield er dyrest med nesten kr 500, og er etter min mening ikke verdt det, når man sammenligner med Majestic og Lakewiew som er 100 kroner billigere. Men er man førstegangsbesøkende bør man unne seg en runde, bare for å ha prøvd den. Det er den absolutt verdt.

Massasje
Man blir unektelig trøtt i beina av å tråkke rundt på golfbaner i dagevis, men i Hua Hin finner du den ultimate løsning på dette problemet, nemlig fotmassasje. For 40-50 kroner får du en omgang som du sent vil glemme. Velduftende salver masseres inn, trykkpunkter bearbeides så det gnistrer foran øynene, og legger og knær får også sitt. Etter en drøy time avsluttes det hele med en omgang for hender, armer, nakke og rygg. Deretter svever du ut av lokalet på velsmurte, duftende undersåtter, og er ytterst klar for neste dags golf. Du kan selvfølgelig også få en full klassisk thai-massasje eller oljemassasje, men jeg synes fotvarianten gir mest valuta for pengene. Det er flere massasjeforretninger på Naresdamri Road foran Hilton. Husk å forhandle om prisen, spesielt hvis du har tenkt å gå flere ganger mens du er der. Min personlige favoritt er Royal Thai Spa, et meget elegant og ryddig etablissement, hvor du kan få en rekke forskjellige velværebehandlinger både for menn og kvinner. Madame styrer sine tropper av massøser, frisører og kosmetologer med stødig hånd og myndig blikk.

Nattmarkedet
Vi prøvde en rekke forskjellige spisealternativer denne gang, og det er virkelig spennende. Det tradisjonelle Nattmarkedet, som ”utbryter” hver kveld etter kl 1700 har sitt å by på, og foran Grand Hotel finnes det en såkalt Night Plaza, med utbud av alt mellom himmel og jord, som er mer rettet mot lokalbefolkningen. Begge steder er fylt med ambulerende spisesteder hvor det wokes og grilles av hjertens lyst. Det er forresten resten av gatebildet også. En nydelig thaiomelett med kjøtt eller grønnsaker koster kr 3.- og er en full middag. Wokede grønnsaker med ris eller nudler: kr 2.50. Det er bare å peke og gestikulere, så tilberedes retten av friske råvarer mens du ser på. Når maten er ferdig, setter du deg på et bord bak wokmadamen. Vil du ha øl til, fikses det av tjenestevillige personer som fremtryller iskalde Singha til 6-7 kroner i løpet av sekunder.

Gourmetmiddag til kr 540 - for alle fire!
Turens dyreste middag spiste vi på Chao Lay, en seafoodrestaurant på en pir i Naresdamri Road rett nedenfor Hilton. Vi fråtset i grillede Tigerreker (300 g pr stykk) med sprøstekt hvitløk, helstekt havabbor, wokede grønnsaker, reker i curry med stekt ris, og et berg av fersk frukt til dessert. Det gikk med mye øl til maten, for man blir jo tørst etter en lang dag på banen. Vin er tilgjengelig de fleste steder, men er uforholdsmessig dyrt, og dessuten vanskelig å matche til alle de smakene man støter på i Thaimat. Hold deg derfor til øl eller mineralvann. Vi avsluttet måltidet med kaffe og Mekong Whisky (verdens mest solgte whisky, forresten!), og ble presentert en regning på kr. 540.-. Ikke pr person, men for fire! Og da er det verdt å merke seg at tigerrekene sto for 2/3-deler av notaen. For de kostet kr 350.- pr kilo.

Billig
Lunsj inntas normalt på golfbanene etter dagens runde. Velsmakende og rikelige lunsjretter koster mellom 10 og 20 kroner, og en flaske øl mellom 10 og 15 kroner. Mineralvann eller vann ligger på 2 til 5 kroner. Altså lavere matkostnad enn om du skulle stikke innom super`n hjemme og kjøpe brød, pålegg og smøre selv. Og mat spiser du jo hjemme også, ikke sant?

Til middagen kan du jo satse på markedet, eller en av de mange restaurantene i sentrum. Med kr 50.- i matbudsjett pr. pers spiser du godt. Skal du spise thaimat er det en fordel, men ingen nødvendighet, om man er 4 eller flere. Da bestiller man inn så mange retter som det er gjester, og kanskje et par retter til. Deretter deler man på alt, inklusive regningen, og får en virkelig spennende, rimelig og mangfoldig matopplevelse. Og alle blir garantert mer enn mette!

Yrende markedsliv
Hvis du vil vite hvor alle råvarene kommer fra, skal du ta deg en tur på Chatchai Market midt i byen. Det ser ut som et helt vanlig bykvartal, men når du går inn finner du et yrende markedsliv i en labyrint av halvmørke gater, smug og torg som er fulle av frukt grønnsaker, fisk og skalldyr, som du ikke engang ante eksistensen av. Det produseres rispannekaker og kokosmelk og andre viktige ingredienser. Virkelig fargerikt og eksotisk – og helt gratis underholdning. Smaksprøver utdeles villig vekk, og det er masse å lære om nye smaker og aromaer!

Fiskerestauranten Let`s Sea
Fire kilometer syd for sentrum ligger fiskelandsbyen Khao Takiab. Der fant vi en ny restaurant som heter Let`s Sea, som du bare må besøke. Moderne, gjennomtenkt thaiarkitektur, vakre tremøbler, og beliggende rett på stranden. Nydelig mat, lave priser og god service. Virkelig et funn for deg som ser etter noe utenom det vanlige. Og romantisk er bare forbokstaven. Etter middagen kan du nyte din Mekong eller Cognac i en gyngestol eller fluktstol på terrassen over stranden. I ukedagene er det god plass, men i helgene er stedet smekkfullt av weekend-gjester fra Bangkok, og da er bordbestilling å anbefale. Be hotellet hjelpe deg.

Uansett om du må eller ikke, skal du ta deg en tur på toalettet på denne restauranten. Jeg garanterer at du aldri har sett maken. Men ikke len deg mot veggen når slår lens, slik enkelte har for vane……. Du skjønner hva jeg mener når du kommer dit!

Selvfølgelig måtte vi også avlegge Madame Green Seafood opptil flere besøk, både til lunsj og middag. Stedet er stille og rolig hele uken, men smekkfullt i helgene når bankokianerne inntar byen på weekendtur. Under en middag en lørdag hadde vi et langbord bak oss med 35! gjester. Etter litt diskusjon mellom kelneren og selskapets vert, utbrøt så måltidet. Ja, det er riktig å si at det utbrøt, for i løpet av minutter ble det enorme bordet fylt med utallige retter, servert omtrent samtidig. Og vil du se hvordan det hele går til, kan du jo bare rusle bort i kjøkkenet og titte. Det er åpent mot resten av restauranten. Det er forresten oppvasken også…..

Mer uteliv
Jeg har nevnt at vin er forholdsvis dyrt, men etter noen dager med thai-mat og øl, er det godt med litt avveksling, f. eks italiensk? Vår venn Luciano har skilt lag med sin thailandske kone (eller kanskje det var samboer?), og hun driver restauranten videre, med samme navn ”Lucianos”. Selv ikke sitt eget navn fikk han med seg. Men det blir liksom ikke det samme uten hans overoppsyn og sjarmerende kundebehandling. Men nå svever han rundt bordene på ”Bella Roma” litt lenger opp i gaten, og vi fant oss vel til rette der. En stor porsjonspizza fra den rikholdige menyen kommer på ca 35 kroner, og husets vin (rød eller hvit) på literskaraffel koster ca kr 125.- Så du kommer fra det med ca. en hundrings pr. person. Og det går det jo an å leve med, når man er vant til norske restaurantpriser.

Flomlysgolf
Også denne gang valgte vi å avslutte med flomlysgolf på Bangkok Golf Club, 20 minutter fra flyplassen. Nattgolfen har faktisk redusert pris til kr 175.- inkl. caddie. Vanlig pris på dagtid er kr 325.- Vi startet kl 1730, og det var i seneste laget. Ideell starttid er før kl 1700, hvis flyet går kl 0100. Du spiller deg da fra dagslys, og inn i nattemørket. Men spillet blir ganske tregt når flomlyset kommer på, og det skal letes etter baller. Mellom trærne sitter det fore-caddies som holder øye med utslagene, men allikevel blir det en del leting. Men det er en del av sjarmen, synes nå jeg.

Banen er vertskap for Volvo Masters, Asia 11.-14. desember, og den var fullt konkurranseklar med smalklippede fairwayer, 7,5 cm semirough som minnet om en kombinasjon av piggtråd og stålull når man skulle slå fra den, og greenene føltes som nybonede parkettgulv. Det ble en tøff opplevelse, men samtidig ga det en viss forståelse for hvordan de beste spillerne har det når de er ute for å tjene til livets opphold. Jeg er glad for at jeg ikke skal leve av mitt spill.

Husk 500 til flyplassavgift
Kvelden ble avsluttet med en hyggelig middag i klubbhuset, før vi entret en ventende taxi og tok turen til flyplassen. Innsjekking og tollformaliteter tok kun 10 minutter. Og Finnair gikk på sekundet – som vanlig. Men husk, du må ha 500 Baht pr person (kr 85.-) til flyplassavgift. Den kan kun betales kontant og i thailandsk valuta.

Været i ferien kan enkelt sammenfattes slik:
Tildels frisk vestlig vind på kysten, noe mindre vind i innlandet hvor banene ligger. Sol fra vekselvis lettskyet, disig, eller klar himmel. Nedbør i perioden: 0 mm. Temperatur mellom 24 grader om natten og 31-32 om dagen.

….og vi reiser med stor sikkerhet tilbake i november 2004 også. Synd det er så lenge til!
Steinar Bjerke


Fra tidligere reiser:
04.12
Der skulle vi gjerne vært!
Reiserapport fra Thailand. Steinar Bjerke har vært i Thailand igjen. Mange leste hans forrige rapport som du finner her. Etter en tur i høst har vi mottatt denne fristende rapporten. Les mer


Tilbake til Thailand


Tilbake til første side
Tips en bekjent om golfsiden.com!
Mottakers epost Navn
Din epost Navn

 
 
Annonser
 

Golfnyheter på mail? Send inn din mail adresse til: ramn@online.no 


Henvendelser annonser:
ramn@online.no